Hundhammeren - del 4 av 4
Vi fikk tidlig luftgevær – Diana- og Ellingsenskogen ble jaktmark. Det bodde ”aldri” noen i Ellingsenhuset og rundt i det området snek vi oss både sent og tidlig. Ordren var klar: Hold trast og sjur vekk fra frukt- og bærhagen. Vi lyktes nok sånn noenlunde, for bærnot ble ikke innkjøpt før etter at jeg var blitt voksen.
Oppe på veien hadde Langås iskiosk. Jeg tror ikke det fantes annen is enn rundpinneis – fremdeles er det favoritten min. Det var ikke ofte vi besøkte Langås for penger hadde vi ikke så mye av. På ettermiddagene dro vi heller til Sjølyst for å vente på pappa som kom kjørende fra bakeriet. Han lot bestandig som han ikke så oss og kjørte litt forbi før han stanset. Mens vi ventet på pappa, skrev vi bilnummer. Det gjaldt å få mange utenlandske. U-biler og V-biler var ikke så ettertraktet - de kom henholdsvis fra Sør- og Nord-Trøndelag. Sjeldne bilnummer kunne byttes, to svenske mot en dansk for eksempel. Det var så mange flere svensker enn dansker som ferierte i Norge.
På Sjølyst var det en stor haug med grus som veivesenet brukte. I den var det mye svovelkis som så ut som små gullklumper. I en tid var vi rike på gull.
Apropos gull: I fjæra lå en stein som kaltes gullsteinen. Den lå ytterst ved berget. (Helt ytterst og alltid under vann ligger tangsteinen.) Med god vilje kunne man stupe seg på gullsteinen, følgelig måtte den bort! Sprengningsbas Norum ble tilkalt for å vise sprengning under vann. Dynamitten het ”Slagbjørn” husker jeg – og gullsteinen gikk i oppløsning.
Reidar :: Aug.27.2006 :: Erindringer, Alle :: No Comments »
